Jeg har det bra.

Jeg liker det franske livet. Jeg liker klimaet, byen, språket og menneskene. Jeg liker at jeg ikke får alt til, men at jeg har begynt å skjønne litt fransk og at jeg kan se for meg at jeg en vakker dag faktisk snakker fransk selv. Jeg liker vertsfamilien min, huset deres og alle dyrene deres, og jeg liker de fem jentene jeg bor med på internatet. Jeg liker de få franske ungdommene som snakker til meg, og jeg liker at nesten ingen slår over til engelsk, selv om det hadde vært enklere. Jeg liker at jeg er helt ferdig med matpakker, og at jeg får tre måltider om dagen uten å måtte lage den selv. Jeg elsker kinosalene her.

Det som jeg allikevel synes er kjipt, er at jeg aldri føler at jeg får slått meg ned ordentlig. Hver gang jeg har fått drasset kofferten inn hos vertsfamilien eller på internatet, vet jeg at må pakke den på nytt og drasse den til et nytt sted etter tre eller fire dager. Jeg kan aldri ha alle tingene mine på ett sted, og jeg kan kun ha med meg det jeg får plass til i den lille trillekofferten min. Der går det meste av plassen til skittentøy. Jeg merket det særlig i dag da jeg oppdaget at jeg hadde glemt laderen til telefonen, den norske mobilen og iPoden på internatet. Jeg gleder meg veldig mye til å flytte inn i egen leilighet, og endelig få ett hjem, i steden for to halve.

Ellers kan jeg si at det har kommet en franskklasse fra Voss som vi skal være litt med den kommende uka, blant annet i morgen på pique-nique og på mandag på tur til Honfleur, en liten by ved kysten av Normandie. Fikk 19,5/20 på matteinnleveringa forrige uke, matte er klart det letteste faget her, siden det ikke er så viktig med språk. Men så hadde jeg også første matteprøve på fredag, hvor jeg kun klarte å gjøre halve før timen var slutt. Tror ikke jeg kommer til å stå engang.