Jeg har det bra.

Jeg liker det franske livet. Jeg liker klimaet, byen, språket og menneskene. Jeg liker at jeg ikke får alt til, men at jeg har begynt å skjønne litt fransk og at jeg kan se for meg at jeg en vakker dag faktisk snakker fransk selv. Jeg liker vertsfamilien min, huset deres og alle dyrene deres, og jeg liker de fem jentene jeg bor med på internatet. Jeg liker de få franske ungdommene som snakker til meg, og jeg liker at nesten ingen slår over til engelsk, selv om det hadde vært enklere. Jeg liker at jeg er helt ferdig med matpakker, og at jeg får tre måltider om dagen uten å måtte lage den selv. Jeg elsker kinosalene her.

Det som jeg allikevel synes er kjipt, er at jeg aldri føler at jeg får slått meg ned ordentlig. Hver gang jeg har fått drasset kofferten inn hos vertsfamilien eller på internatet, vet jeg at må pakke den på nytt og drasse den til et nytt sted etter tre eller fire dager. Jeg kan aldri ha alle tingene mine på ett sted, og jeg kan kun ha med meg det jeg får plass til i den lille trillekofferten min. Der går det meste av plassen til skittentøy. Jeg merket det særlig i dag da jeg oppdaget at jeg hadde glemt laderen til telefonen, den norske mobilen og iPoden på internatet. Jeg gleder meg veldig mye til å flytte inn i egen leilighet, og endelig få ett hjem, i steden for to halve.

Ellers kan jeg si at det har kommet en franskklasse fra Voss som vi skal være litt med den kommende uka, blant annet i morgen på pique-nique og på mandag på tur til Honfleur, en liten by ved kysten av Normandie. Fikk 19,5/20 på matteinnleveringa forrige uke, matte er klart det letteste faget her, siden det ikke er så viktig med språk. Men så hadde jeg også første matteprøve på fredag, hvor jeg kun klarte å gjøre halve før timen var slutt. Tror ikke jeg kommer til å stå engang.

Mercredi après-midi

Introduserer med et bilde av en av de tre hønene til vertsfamilien. Kom faktisk bort til meg helt frivillig. Produserer sammen sine to venninner ett egg daglig, noe under optimal produksjon, basert på uttrykket til vertsfaren min.

Plassen min på internatet og middagen jeg fikk i dag, siden jeg var på sirkusskole og ikke rakk å spise i kantina. Har blitt veldig glad i fransk ost, som vi får til hvert måltid (spiste aldri annen ost enn vanlig hvitost og brunost hjemme). I dag kjøpte jeg et etterlenget, stygt nattbord og en tekopp på E.Leclerc (klærken).

Dette var min aller første lunsj i kantina på skolen. Spiser forresten tre måltider om dagen i ukedagene; frokost (07:15) og middag (18:30) på internatet, Lycée Arcisse de Caumont, og lunsj (12:00 + opptil 40 minutter kø) på skolen, Lycée Alain Chartier.

Her har vi tre av les filles Norvégiennes, som vanlig altfor tidlig ute til timen. Karoline, Oda og Hedda.

Og her er visst timeplanen min fram til november en gang. 14,5 timer fransk med Liv Ingun (seksjonsleder), Madame Delecroix (kontaktlærer) eller Erlend (assistenten til Liv Ingun). 15,5 time med den franske klassen.    Litteratur et Societé er et valgfag for franske lever, men tvangfag - som Liv Ingun kaller det - for oss norske. 

I Frankrike har forresten alle skoleelever fri onsdag etter klokka tolv. Før ble denne ettermiddagen brukt til å gå i kirka, men nå brukes den mest til fritidsaktiviteter. Annenhver onsdag har hele seksjonen (4 terminaler, 6  premièrer, 6 seconder, Liv Ingun og Erlend) seksjonsmøte, da vi blant annet planlegger seksjonsferier.

På søndag var jeg med vertsen på fisking på en av D-Day-strendene, Gold Beach. Fikk tak i reker og blåskjell, noe annet jeg ikke likte før jeg dro hit, men som jeg liker veldig godt nå.

Huset til vertsfamilien, der jeg skal bo hver helg og ferie det neste året. Jeg har veldig god plass, da jeg bor alene i den nye delen av huset, som ble ferdig i sommer, med eget bad og greier.

Her er et bilde fra forrige lørdag, da jeg var på en slags breake-konkurranse i skateparken. Speakeren var visst europamester og kom fra Bayeux!

Hvis det er noen som fortsatt leser: Da jeg skrev dette innlegget slo jeg opp en større andel av de norske ordene enn de franske. Vet ikke helt om det er bra eller dårlig, egentlig.

PS. Norskseksjonen i Bayeux er sinnsykt bra og kul og hyggelig og intellektuelt utfordrende.

De to første ukene i Frankrike

I motsetning til det forrige innlegget, så skal jeg nå prøve å skrive et ryddig innlegg om mine to aller første uker som elev på Lycée Alain Chartier i Bayeux.

For det første, så fungerer skolesystemet i Frankrike sånn at man går på barneskole i fem år, deretter begynner man på collège, "ungdomskole", i 6. klasse, så 5. klasse, så 4. klasse osv. I seconde, 2. klasse, begynner man på en ny skole, lycée, og det er der jeg går nå. Det er tilsammen 8 forskjellige seconde-klasser, med omtrent 30 i hver klasse, noe vertsfamilien min syns var ganske mye. 

Jeg går i 2nde7 sammen med de fem andre norske jentene: Mathilde, Karoline, Oda, Mina og Hedda. Klassen min består ellers av 29 franske femtenåringer (født i 1997), hvorav 18 stykker tar norsk som fremmedspråk. Har ikke snakket så mye med de franske ennå, vil liksom ikke bry dem med mine katastrofale franskkunnskaper, men de jeg har snakket med virker greie. Det går helt fint å være med i (de få) timene, de fleste lærerne er forståelsesfulle og snakker langsomt til oss norske. Må bare si at skoletimene i Frankrike er noe helt annet enn i Norge: ingen elever snakker samtidig som læreren, og når de faktisk snakker, er det så ekstrem lav hvisking at det høres mer ut som litt tung pusting.

her kan jeg kanskje sette inn et bilde av timeplanen min når jeg orker og finne kameraet mitt...

Vertsfamilien min er veldig, veldig bra. Kan skrive mer om den senere, for klokka ble plutselig ganske mye siden de plutselig tok meg med på middagsbesøk hos noen venner.

Bryter visst løftet jeg ga i begynnelsen av teksten. Beklager at språket mitt forfaller.

Hos vertsfamilien nå

EDIT: Skrevet på mobilen, fordi jeg ikke orket å spørre om internettpassord til datan før nå - det er så himla langt.

Nå er jeg hos vertsfamilien og skal egentlig lese Tintin før jeg sovner, men tar meg litt tid til å oppdatere litt her.

Vertsfamilien min er veldig bra. Vertsmora mi heter Maryline, vertsfaren Michel (tror det skrives sånn, ikke sikker), vertsbroren Martin og vertssøstra Mathilde. De bor på et lite sted utenfor Bayeux som heter Agy i et veldig fint hus med en svær hage. De har to katter, Fontfont/Fonfon og Micky, en hamster og tre fugler av ukjent art (når jeg skal spørre glemmer jeg alltid hva fugl er på fransk...). Katten Micky elsker å sitte ved buret til hamsteren og planlegge hvordan hun kan åpne buret og spise det stakkars dyret.

Det er mellom 30 og 40 i klassen min, hvorav 18 skal ha norsk tredje fremmedspråk. Alle er født i 97, altså ett år etter meg. Jeg har ikke snakket så mye med dem ennå, siden vi seks norske altfor lett går sammen hele tiden.

Jeg har vært på skolen to dager nå. Skjønner mer og mer fransk for hvert minutt, kan det virke som, men å snakke selv veldig vanskelig, siden ordforrådet mitt er passivt. Jeg forstår altså flere ord enn jeg kan bruke, og å sette ord sammen til en forståelig setning med riktige preposisjoner er veldig vanskelig.

Kommer tilbake med mer bilder og sånn en annen dag.

Au revoir

Nå sitter jeg på hotellrommet på Gardermoen med Anna og Mathilde. Jeg har det bra. Jeg lever. Bagasjen min har ikke kommet på avveie. Jeg er litt sulten, men venter til frokostbufféen i morgen tidlig. Jeg er litt redd. Jeg gleder meg veldig. Jeg må sove på ekstrasenga siden Anna og Mathilde er sleme. Jeg er trøtt. God natt.

Stakkars Mathilde med flyttelasset sitt.

 Les mer hos Anna.