onsdag 15. oktober 2014

Bussblogg

Akkurat nå sitter jeg, resten av Bayeux' norskseksjon, Norges konsul i Caen og kona hans på en minibuss i full fart på vei mot Rouen. Vi skal se en fremføring av Olavsoratoriet, en opera som handler om livet til Olav den hellige, for å markere at det er 1000 år siden Olav den hellige ble døpt i Rouen, noe Aftenposten faktisk publiserte en artikkel om tidligere i dag.

Jeg og Oda gleder oss til middag.

mandag 13. oktober 2014

Tallrekker og komplekse tall?

Jeg har min andre matteprøve i tredjeklasse i morgen. Om jeg klarer meg godt på denne også (fikk i likhet med en del andre i klassen min 19 av 20 på den forrige) kan jeg og mattelæreren min være venner selv om jeg bare har levert to og en halv av totalt fire innleveringer i år.

Å være på godfoten med mattelærerne mine har alltid vært min greie så nå sitter jeg faktisk og øver til en matteprøve, noe jeg så godt som aldri gjør. Ofte ser kanskje over kvadratsetninger og noen formler rett før prøven, men mer har jeg aldri klart. Kommer forresten aldri til å lære meg kvadratsetningene om jeg ikke henger de på dodøra snart.

Jeg har minst åtte timer matte i uka i år, og jeg elsker det. Jeg har valgt å spesialisere meg innen matte i år, noe som gjør at mattekarakteren min vil telle enda mer på eksamenskarakteren min og at jeg får to timer ekstra i uka med grubling over matteproblemer for spesielt interesserte. Beste valget jeg noen gang har tatt. 

Nå skal jeg fortsette å skrive ned alle formler og regler jeg har lært siden begynnelsen av året på små ark i kartong, sånn at jeg har noe å øve på før matteprøver og eksamener fremover.

ps jeg har også filosofiprøve i morgen men læreren elsker meg allerede så hvem bryr seg? 

mandag 6. oktober 2014

Glede er bedre i Frankrike

Jeg vil gjerne få rette en takk til mamma, pappa, kantinedamene, Marco, Pailloten, og spesielt han som glemte å sette på håndbrekket på bilen sin en sommernatt i Vadsø og fant bilen sin i havet, for at jeg har klart å åpne denne råtne bloggen igjen. 

En som virkelig ikke fortjener noen takk er datamaskinen min som etter nesten tre år med noe varierende funksjonalitet ligger på dødsleiet. Den trenger en del hvile og betenkningstid noe jeg gir den ved å begrense bruken til maksimum én dag i uka. 


Oppsummering av fire måneder av livet mitt.
1. Hedda og jeg dro på helgetur til Paris for å komme unna alt som minnet om eksamensøving og for å få med oss noen fantastiske artister på en koselig festival kalt We Love Green. Etter en dag på festivalen skjønte vi at vi ikke kunne innta noen som helst form for drikke om vi skulle klare å få med oss alt i løpet av dagen: du måtte stå i kø en halv time om du skulle kjøpe øl og dokøen (som førte til utedo i tre som måtte fylles med sagflis etter bruk, dette var tross alt en klimanøytral festival der strømmen til lysshowet kom fra solcellepanel plassert på festivalområdet) var en time lang. Vi fikk med oss Lorde på første rad dehydrerte og på tom mage og stilte oss i den korteste køen vi fant for å kjøpe oss noe middag. Køen var selvfølgelig mer enn lang nok til at man klarte å få inn en aldri så liten venteøl og etter et halvt glass øl gikk alkoholen til hodet mitt. Ce fut une bonne soirée. Ikke drikk på tom mage, kjære lesere.

2. Møtte kong Harald, trenger jeg si mer? 3. Mina og Hedda, herregud takk for juni. 4. Rørholt, et av de fineste stedene på jord.

Etter en legendarisk sommer i Vadsø dro jeg og Hedda på en like legendarisk chartertur til Rhodos der jeg ble forelsket i verdens mest fullkomne matrett: gyros. Tsatsikikebab, jeg sier ikke mer.


Mamma og mormor kom heldigvis på besøk for å mate meg se på byen og sjekke hvordan jeg hadde det her.
Mormor var så snill å sponse en tur for meg til Lyon for å tilbringe en helg med min beste ven Anna. Tusen takk.

Del to: Hvordan livet til Taran Ruge er nå.
Jeg skjønner jo at jeg ikke kan komme hjem etter tre år i Frankrike uten å bli sett på som en ordentlig vinkjenner, så for å forberede meg på dumme spørsmål fra mine erkenorske venner har jeg valgt å dykke inn i vinens hemmeligheter ved å prøve det meste og noen ganger også moderere inntaket slik at jeg kanskje kan huske hvilke viner det er verdt å drikke igjen. Eller så kan jeg jo bare bruke mobilkameraet som huskelapp. Her er vin i tre forskjellige farger som jeg tydeligvis syns er verdt plass på minnekortet mitt. 

Ellers blir dagene mine brukt på litt, men ikke alt for mye lekser, tvangskos fra Mathilde, togturer med best outfit og uttallige samtaler om løst og fast med verdens beste jenter fra verdens beste norskseksjon. Filmer og serier kan jeg dessverre nå se på tv'en med min kjære Chromecast siden Netflix endelig har nådd Frankrike. 




Og til alle som lurer (ingen) så har jeg ikke fått noen fransk kjæreste. 


Vet ikke hvorfor?

Unnskyld for mengden bilder fra SnapChat i dette innlegget, men jeg er avhengig. Jeg har franske venner også  altså men litt kleint å skrive om de på et språk de ikke skjønner.

Regnskyen

Vel, jeg kan jo kanskje begynne med å si at andreklasse i Bayeux var litt vanskelig for meg. Kjedelig og deprimerende blogginnlegg kommer nå: Jeg ble syk hver tredje uke store deler av vinteren, noe som førte til at jeg hang så langt etter med prøver, innleveringer og notater fra timene at jeg fikk lyst til å synke ned i et hull i bakken bare ved tanken på alt jeg hele tiden burde ha gjort. 

Jeg har alltid hvert opptatt av å gjøre lærere fornøyde med arbeidet mitt, bidra med noe nyttig og gjerne utfordre noe som gjør at selv om det kan virke som om jeg alltid bare har seilt gjennom skolen uten noe særlig innsats og fått gode karakter kastet etter meg bare fordi jeg er så heldig å ha et hode som passer veldig fint i skolen. 

Men i Frankrike er det ikke som på skolen i Norge, der jeg kunne være borte  i et halvt år uten noen store konsekvenser siden jeg fikk kunnskap som var nyttig på skolen via andre kanaler gjennom hele livet: norsk og global historie, samfunnsfag og geografi. Her i makronens hjemland måtte jeg sette meg inn i en flere hundre år gammel nasjonallitteratur på to år, hvorav det første for det meste gikk med til å lære et helt nytt språk, for å kunne stå på to eksamener i fransk der tekster fra 1500-tallet kan dukke opp. Og det hjelper ikke akkurat å si at du var litt syk og ikke hadde tid til å gjøre alt når du får spørsmål på en muntlig eksamen når du får intrikate spørsmål om en av de mer enn 20 tekstene du har studert gjennom skoleåret. Og i vinter fant jeg ut at jeg aldri kunne komme med noe jeg var fornøyd med.

Så jeg bestemte meg for å drite i fransken. Og mange andre fag i samme slengen. Jeg hadde det gøy i helgene, hørte meg gjennom seks Harry Potter-lydbøker, så hele Breaking Bad og andre serier jeg helst ikke vil nevne tittelen på fordi de er så dårlige og brukte uendelig mye tid på å ikke gjøre skolearbeid. Jeg fikk middelmådige karakterer i nesten alle fag noe som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet overfor lærerne som jeg følte jeg ikke hadde gitt nok (dette var selvfølgelig helt uten mening, lærerne var jo fornøyde med resultatene mine).

Men, hei, jeg kom meg gjennom première med gode resultater til eksamener jeg ikke hadde øvd noe aktivt på, noe jeg kanskje bør lære av og si til meg selv at selv om jeg ikke gir alt jeg kan så kan det bli ganske bra. Jeg har det i alle fall veldig bra nå og er veldig glad for at jeg valgte å fortsette eventyret i Frankrike selv om jeg hadde hatt det mye enklere på skole i Vadsø. Regnskyen som fulgte etter meg i hele première er jo borte, jeg er ferdig med fransk!