mandag 6. oktober 2014

Glede er bedre i Frankrike

Jeg vil gjerne få rette en takk til mamma, pappa, kantinedamene, Marco, Pailloten, og spesielt han som glemte å sette på håndbrekket på bilen sin en sommernatt i Vadsø og fant bilen sin i havet, for at jeg har klart å åpne denne råtne bloggen igjen. 

En som virkelig ikke fortjener noen takk er datamaskinen min som etter nesten tre år med noe varierende funksjonalitet ligger på dødsleiet. Den trenger en del hvile og betenkningstid noe jeg gir den ved å begrense bruken til maksimum én dag i uka. 


Oppsummering av fire måneder av livet mitt.
1. Hedda og jeg dro på helgetur til Paris for å komme unna alt som minnet om eksamensøving og for å få med oss noen fantastiske artister på en koselig festival kalt We Love Green. Etter en dag på festivalen skjønte vi at vi ikke kunne innta noen som helst form for drikke om vi skulle klare å få med oss alt i løpet av dagen: du måtte stå i kø en halv time om du skulle kjøpe øl og dokøen (som førte til utedo i tre som måtte fylles med sagflis etter bruk, dette var tross alt en klimanøytral festival der strømmen til lysshowet kom fra solcellepanel plassert på festivalområdet) var en time lang. Vi fikk med oss Lorde på første rad dehydrerte og på tom mage og stilte oss i den korteste køen vi fant for å kjøpe oss noe middag. Køen var selvfølgelig mer enn lang nok til at man klarte å få inn en aldri så liten venteøl og etter et halvt glass øl gikk alkoholen til hodet mitt. Ce fut une bonne soirée. Ikke drikk på tom mage, kjære lesere.

2. Møtte kong Harald, trenger jeg si mer? 3. Mina og Hedda, herregud takk for juni. 4. Rørholt, et av de fineste stedene på jord.

Etter en legendarisk sommer i Vadsø dro jeg og Hedda på en like legendarisk chartertur til Rhodos der jeg ble forelsket i verdens mest fullkomne matrett: gyros. Tsatsikikebab, jeg sier ikke mer.


Mamma og mormor kom heldigvis på besøk for å mate meg se på byen og sjekke hvordan jeg hadde det her.
Mormor var så snill å sponse en tur for meg til Lyon for å tilbringe en helg med min beste ven Anna. Tusen takk.

Del to: Hvordan livet til Taran Ruge er nå.
Jeg skjønner jo at jeg ikke kan komme hjem etter tre år i Frankrike uten å bli sett på som en ordentlig vinkjenner, så for å forberede meg på dumme spørsmål fra mine erkenorske venner har jeg valgt å dykke inn i vinens hemmeligheter ved å prøve det meste og noen ganger også moderere inntaket slik at jeg kanskje kan huske hvilke viner det er verdt å drikke igjen. Eller så kan jeg jo bare bruke mobilkameraet som huskelapp. Her er vin i tre forskjellige farger som jeg tydeligvis syns er verdt plass på minnekortet mitt. 

Ellers blir dagene mine brukt på litt, men ikke alt for mye lekser, tvangskos fra Mathilde, togturer med best outfit og uttallige samtaler om løst og fast med verdens beste jenter fra verdens beste norskseksjon. Filmer og serier kan jeg dessverre nå se på tv'en med min kjære Chromecast siden Netflix endelig har nådd Frankrike. 




Og til alle som lurer (ingen) så har jeg ikke fått noen fransk kjæreste. 


Vet ikke hvorfor?

Unnskyld for mengden bilder fra SnapChat i dette innlegget, men jeg er avhengig. Jeg har franske venner også  altså men litt kleint å skrive om de på et språk de ikke skjønner.

1 kommentar: